Statsmakt - kommunemakt

Statsmakt - kommunemakt.

Siden krigen har det norske demokratiet utviklet seg på en måte som har skapt økende uklarhet om forvaltning, maktfordeling, styringsverktøy, ansvarsforhold og verdifordeling.

Det er bygget opp et formidabelt byråkrati gjennom 3 forvaltningsledd; statsforvaltning, fylkeskommunal forvaltning og kommuneforvaltning.
På alle nivåer er det etablerte hierarkiske strukturer som både er selvproduserende, det vil si at de skaper arbeidsoppgaver i stedet for å løse dem, og som skaper distanse til dem som byråkratiet er ment å skulle tjene, nemlig det norske folk.

Videre er det et problem at skillet mellom statspolitiker, fylkespolitiker og kommunepolitiker synes uklart for folk flest. Denne uklarheten øker gjennom hyppige valg der statspolitikerne hele tiden står i front overfor velgerne og gir oss følelse av at vi har stortingsvalg annethvert år. Lokalpolitikerne kommer helt i bakgrunnen, og de fleste velgere vet knapt hvem de stemmer inn i styre og stell.

DA ønsker å endre disse strukturene slik at vi får en mer oversiktlig styring og forvaltning. Dette har følgende formål:

Tydeligere skille mellom statsstyre/-forvaltning og kommunestyre /-forvaltning.
Flatere strukturer, kortere vei mellom stat og kommune, slankere byråkrati, tydeligere fordeling av ansvar og myndighet.
Større nærhet mellom velgere og politikere øker interessen for politikken og styrker demokratiet.

I forbindelse med sammenslåing av kommunene ( se avsnitt: Desentralisering av demokratiet) ønsker DA og endre valgloven på visse områder:

Stortingsvalg avholdes hver 6. år. Stortingets hovedoppgave er å legge de lange føringer for hvordan vår framtid skal se ut gjennom lover og regler.
En stortingsperiode på 6 år gir tid til å gjennomføre endringer på en skikkelig måte og se konsekvensene. Da kan en virksomhetsplan få 6-12 års horisonter.
Dette gir mer trygghet, større forutsigbarhet og stødigere utvikling av landet vårt.

På samme måten som stortinget skal lage overbygningen for vårt demokrati, så skal kommunene drifte det. Kommunevalg bør derfor avholdes hvert 3. år og annenhver gang parallelt med stortingsvalg.
Kommunepolitikerne er valgt for å forvalte de midler de har til rådighet innenfor det regelverk som stortinget gir, og skal evalueres for sin innsats og evne til å nå målsettinger hvert 3.år.

Stortingspolitikere skal ikke på noen måte være direkte deltakende i kommunevalg. Det er viktig at kommunepolitikerne blir godt synlige og tydelige for folket som skal velge dem. Det er kommunepolitikerne som skal representere sine respektive partier og deres program innenfor hver kommune.
Ved kommunevalg skal personvalg være mulig.

Gjennom sammenslåing av kommunene, nedlegging av fylkeskommunen og en forenkling av flere av våre forvaltningsfunksjoner, vil vårt byråkrati og vår forvaltning slankes betydelig og bli mer oversiktlig både for driftere og brukere.