Det norske forsvar.

Det norske forsvar.

Verden har forandret seg svært mye siden 2. verdenskrig. Det norske forsvar er bygget opp og utviklet på bakgrunn av modeller etter erfaringene fra denne krigen og alliansene som oppsto som en følge av den.
Forsvaret slik det fremstår i dag er i ferd med å gå ut på dato. Det er stort, dyrt, tungdrevet, byråkratisk og bygget for kriger som ikke eksisterer.

DA vil i prinsippet nedlegge det norske forsvar slik det fremstår i dag og bygge opp et helt nytt forsvarssystem fra bunnen av der profesjonalitet og relevant allianse- og forsvarssamarbeid skal være i fokus.
Norge er et lite land og vil aldri kunne hanskes med et eventuelt angrep fra en potensiell stormakt alene. NATO er en allianse som har skullet ivareta et felles solidarisk vern mot en slik fiende.
DA mener at NATO slik den framstår i dag, heller ikke er i tråd med tiden og at Norge burde se på andre former for forsvarssamarbeid i tillegg til NATO.
I så måte vil våre nærmeste naboer være naturlige samarbeidspartnere. Norge, Sverige, Danmark og Finland, har et fellesskap knyttet til geografi, kultur, historie og økonomi som gjør det naturlig å arbeide for rasjonelle felles forsvarsløsninger.

Et fremtidig forsvar skal bestå av to hovedelementer:
Allianseforsvaret.
Internforsvaret.

Allianseforsvaret handler om at de nordiske land sammen skal bygge et effektivt felles forsvarsverk der hvert land har sitt hovedansvarsområde og sin spesialkompetanse:
Norge kan bygge opp og drifte en effektiv marine og tar samtidig ansvar for kystvakt og vern.
Sverige kan ta ansvar for et flyvåpen og vern av hele Nordens luftrom.
Finland kan bygge et artilleri og rakettvern for regionen.
Danmark kan utvikle spesialkompetanse på dataforsvar, terrorforsvar og etterretning.
Alle land skal ha hver sin effektive avdeling av profesjonelle fotsoldater til operasjoner i egen og i andre regioner.

Internforsvaret handler om hvordan vi skal organisere et eget forsvar innenfor alliansen.
DA vil innføre følgende inndeling av et fremtidig forsvar:

Det skal opprettes en liten hæravdeling av profesjonelle yrkessoldater som er utdannet til å bidra til håndtering av konflikter utenfor Nordens grenser og som skal kunne administrere et forsvar av landet/regionen om det behovet skulle oppstå.

Det skal gjeninnføres en obligatorisk ettårig verneplikt for all ungdom etter fylte 18 år der det kan søkes om deltakelse innenfor ett av tre pliktområder:

1. Heimevern (1/3 av de vernepliktige). Oppgaven vil være å bli trent opp til å forsvare norsk territorium. Heimevernet trenes primært til geriljaforsvar og vil i en krigssituasjon bli driftet av den profesjonelle delen av forsvaret. Tjeneste i heimevernet innebærer repetisjonsøvelser for jevnlig oppdatering og tjenesten vil i krig som i fred forgå i soldatens eget nærområde.

2. Siviltjeneste hjemme (1/3 av de vernepliktige). Disse skal utføre ett års tjeneste i helse og sosialsektoren i Norge der formålet er å skape ressurser for eldre- og sosialomsorgen og samtidig gi ungdom en skolering i ansvar for det sosiale fellesskap.

3. Siviltjeneste ute (1/3 av de vernepliktige). Tjenesten skal gi bidrag til norsk bistandsarbeid gjennom mannskapsressurser som kan utføre arbeidsoppgaver i u-land som Norge til enhver tid har et bistandssamarbeid med. Formålet er å være bidragsyter til den 3. verden og samtidig øke unge menneskers forståelse for de kontraster som vår verden inneholder.

Noen vil kunne påstå at de to siste punktene ikke har noe med forsvar å gjøre.
DA vil hevde at de to siste punktene nettopp er svært viktige i et utvidet begrep av det å kunne forsvare sitt land og å forebygge krigshandlinger.
Det vil gjennom hjemmetjenesten kunne være en bidragsyter til å skjerpe en moral knyttet til solidaritet til eget land og folk.
Gjennom tjeneste ute vil økt forståelse av andre folk og kulturer kunne bidra til holdninger og handlinger som reduserer globale konflikter og kimer til krig.

Vårt hovedmål med et forsvar må være å bidra til å skape en situasjon som marginaliserer muligheten for krig og konflikter, men som, hvis så galt skjer, kan operere effektivt og presist.

Et viktig punkt for DA er følgende:
Det norske forsvar skal ikke delta i noen form for krigshandlinger eller fredsbevarende styrker i noe annet land uten at dette er samtykket fra landets egen autoritetsmakt. Deltakelse i styrker indikert av enkeltnasjoners intervensjon i et annet land, skal ikke forekomme selv om det intervenerende lander er en alliert.

Demokrati kan aldri bygges gjennom krig og aldri pådyttes et folk eller land. Fred, demokrati og velferd må etableres innenfra av et lands eget folk for å ha livets rett.