Desentralisering av demokratiet

Desentralisering av demokratiet - styrking av distriktene.

Siden krigen har det skjedd en klar forskyvning av bosetningsmønsteret i Norge.
De såkalte grisgrendte strøk nedfolkes og avfolkes, mens de store byene har vært i jevn vekst.
Dette har skjedd og skjer på tross av at skiftende regjeringer opp gjennom årene har besørget betydelige overføringer av midler til eksisterende kommuner for å bevare disse.

DA tror ikke på en distriktspolitikk som strør midler i et tynt lag utover landet i form av overføringer til kommuner som ikke har livets rett og allikevel avfolkes. Norge er tjent med at hele landet er befolket, men ikke nødvendigvis hver knaus og hver vik.

God og fremtidsrettet distriktspolitikk må dreie seg om å etablere kommunestrukturer og kommunesentra som er store nok til å kunne betjene sine beboere med næringsliv, kulturliv, utdanningsmuligheter og helsetjenester med tilstrekkelig kvalitet og mangfold til at folk blir.

For å nå slike mål, er det nødvendig å foreta en radikal sammenslåing av norske kommuner.
DA vil slå sammen kommuner etter følgende kriterier:

· Antall innbyggere i en kommune skal være minimum 10.000, men bør helst overstige 30.000 for å kunne gi et godt driftsgrunnlag.
· Kommunen skal ha et kommunesenter som har eller vil kunne få by-struktur for rasjonell drifting av kommunens tilbud og for å kunne trekke befolkning til distriktssentrene framfor til storbyene.
· Det skal være en geografisk og infrastrukturell hensiktsmessighet i sammenslåing av de tidligere kommunene til nye kommuner.

DA har utarbeidet en skisse for sammenslåinger som vil redusere dagens 430 kommuner til 89 nye, store selvbærende levedyktige kommuner (se eget dokument).

Disse kommunene vil gjennom en omlegging i skattesystemet (se avsnittet Statsmakt – kommunemakt) få et økt ansvar for å forvalte driftsmidler til kommunens beste. De vil få større frihet og demokratisk rett til forvaltning av egne midler, men må også i større grad ta konsekvensen av egne disposisjoner.

En av konsekvensene på lang sikt skal være at folk som ønsker å bo mer sentralt, vil velge å flytte til nærmeste kommunesentrum fremfor til Oslo, Bergen og Trondheim.
På den måten sikrer vi at hele vårt land er befolket og samtidig at befolkningen kan nyte godt av alle de goder som det er naturlig at er likelig fordelt i landet vårt.

I forbindelse med kommunesammenslåingen vil fylkeskommunene bli fjernet som forvaltningsnivå. Dette vil gi følgende effekter:

Nedbygging og effektivisering av det norske byråkratiet.
Tydeligere skille mellom overordnet planleggingsforvaltning (staten) og underordnet /sideordnet og mer selvstendig driftsforvaltning (kommunene)
Økt fokus på og interesse for lokaldemokratiet.
Kortere og enklere linjer mellom forvaltningsnivåer.
Bedre og mer ensartet utdannelses-, helse- og omsorgsvesen.
Kommuner med bedre ressurser til å betjene sin befolkning.