Skatter og avgifter

Skatter og avgifter.

Det norske sosialdemokratiet har gjennom mange år og klare politiske målsettinger utviklet et skatte- og avgiftssystem med gode idealistiske formål der målsettingen har vært at Norge skal være et land der alle beboere skal være sikret muligheten til et verdig liv.

I betydningen ”verdig liv” ligger følgende forståelse og intensjon:

• Barn skal kunne vokse opp innenfor økonomisk og sosialt trygge rammer og ha lik rett til faglig og sosial utvikling og utdanning.
• Voksne skal ha lik mulighet til å etablere en økonomi som gir et verdig liv ut fra de forutsetninger som foreligger.
• Alle skal ha rett til tilgang på helse- og sosialtjenester for å få dekket behov for helsekvalitet og livskvalitet innenfor de rammer som av samfunnet anses rimelige i et verdig liv.
• De eldre skal ha rett til en verdig og trygg alderdom og en verdig utgang.

Et skatte- og avgiftssystem som har vært utviklet over mannsaldre og gjennom en variasjon av politiske ideologier, har sikret inntekter til drift av et offentlig skole-, helse-, og sosialvesen, samt en omfordeling av ressurser med målsetting om det beste for den enkelte og samfunnet.

Et ønske om å skape rettferdighet har ført til en mengde endringer, justeringer, tillegg og særordninger og etter hvert gjort skattesystemet omstendelig, byråkratisk og ressurskrevende.

Men er det rettferdig?
Rettferdighet vil av de fleste bli sett i et subjektivt lys og målt opp mot egen livssituasjon, egne behov og eget begjær.
Det vil aldri bli mulig å skape et system for forvaltning av offentlige midler som alle vil mene er rettferdig for seg selv og andre. Særinteresser vil alltid forsøke å legge press på politikere og andre forvaltere av vårt demokrati og vårt samfunn.

Skatt har ett hovedformål:
Å bringe inntekter til drifting av de delene av vårt samfunn som vi, altså folket, mener det er fornuftig at det offentlige forvalter. Eksempler er skoledrift, helsedrift, infrastruktur og administrasjon.

Ved siden av å være inntektsbringende, kan skatt ha tilleggsformål styrt av politiske, religiøse, antropologiske, filosofiske, kulturelle eller andre ideologier.
Det kan dreie seg om utjevning av forskjeller som anses urimelige eller lite tjenlige, for eksempel toppskatt på høye inntekter, eller avgiftsbelegging av forbruk som anses helsefarlig, for eksempel tobakk og alkohol.

DA mener at hovedlinjene i vårt lands godt innarbeidede sosialdemokratiske prinsipper for fordeling av goder og tilbud til befolkningen har høy verdi og bør føres videre.
Samtidig er det slik at kostnadene til å drifte dette velferdstilbudet er blitt for store.
Kostnadene ”eter” for mye av den kaka som er til fordeling.
Det må altså skapes endringer i hvordan vi administrerer forvaltningen av de offentlige midlene.

For å skape disse endringene vil DA totalrenovere hele vårt skatte- og avgiftssystem.




DA vil:
• Forenkle skattesystemet slik at kostnadene til å drifte det blir betydelig lavere og de utnyttbare ressursene derved større. Flere skattekroner tilbake til folket.
• I større grad enn til nå bruke avgifter som virkemiddel for å oppmuntre til fornuftig forvaltning av våre liv, vårt samfunn, vårt miljø og vår klode.

DA vil innføre to typer skatt:
1. Skatt på inntekt.
2. Skatt på forbruk, heri inkludert årsavgift på bil og toll på import.

Andre skatter fjernes: Formueskatt, eiendomsskatt, boligskatt, arveavgift, offentlige dokumentavgifter m.m.

Skatt på inntekt.

På alle typer inntekt skal det betales skatt. Skatten skal ha en flat sats foreslått til 25% og belastes i henhold til følgende kategorier:

• Skatt på lønnsinntekt belastes med 25% på brutto inntekt over kr.200.000. Det betales altså ikke skatt på de første tohundretusen av en lønnsinntekt, men 25% på alt over.
• Det betales 25% fra første krone på all kapitalinntekt som realiseres på individnivå.
• Det betales 25% skatt på netto overskudd i alle typer kommersiell virksomhet.
• Arbeidsgiveravgift settes til 10% på alle typer avlønning til lønnstaker.

Noen, for noen vil alltid finnes, vil synes det finnes urettferdigheter i en slik beskatning.
DA mener at systemet innehar 3 viktige funksjoner:

1. Det er enkelt og billig å administrere, altså flere kroner tilbake til folket.
2. Det sikrer inntekter til en fornuftig drifting av vårt samfunn.
3. Det har en sosial profil som sikrer en minimumsinntekt. Vi velger altså å begunstige de som tjener lite i stedet for å straffe de som tjener mye, men som ufravikelig må bidra med en lik andel av sitt innkomme.


Skatt på forbruk.

Skatt på forbruk skal ha to formål:
1. Å bidra til inntekter til det offentlige.
2. Å bidra til å motivere enkeltindividet til selv å styre forbruk i positive retninger.

Forbruksskatt (tidligere mva m.m.) deles inn i 4 kategorier:

1. 0% skatt på varer og tjenester som anses viktige for folks velferd og helse.
Eksempler på dette kan være:
• Frisk frukt og grønnsaker.
• Råvarer av sjømat.

2. 25% skatt på varer og tjenester som anses å ha positiv samfunnseffekt.
Eksempler på dette kan være:
• Friske råvarer til daglig kosthold (kjøtt, melk og melkeprodukter)
• Bearbeidede matvarer ( disse vil kunne få tilleggsskatt basert på innholdet)
• Biler som ikke forurenser (el-biler).
• Togreiser
• Forbruksvarer som er dokumenterbart miljøvennlige og humanetiske i materialbruk og produksjonslinje.
• Tjenesteytende næring som har kulturelle og/eller helsemessige gevinster.
• Miljøvennlige byggevarer og lignende.

3. 50% skatt på varer og tjenester som anses relativt samfunnsnøytrale.
Eksempler på dette kan være:
• Konsumvarer som ikke er helseskadelige, men heller ikke helsenyttige.
• Biler og båter med lave utslipp.
• Alle typer reiser som kan dokumentere lave utslipp pr. hode.
• Drikkevarer som ikke anses som nyttedrikke.
• Tjenesteytende næring som ikke har kulturelle og/eller helsemessige gevinster.

4. 100% skatt på varer og tjenester som anses som skadelige og/eller klart luksuspreget.
Eksempler på det kan være:
• Mettet fett og andel av dette i produkter som inneholder mettet fett.
• Sukker og andel av dette i produkter som inneholder sukker.
• Salt og andel av dette i produkter som inneholder salt.
• Konserveringsmidler og andel av dette i produkter som inneholder dette.
• Varer og forbruk av sterkt forurensende eller usunn karakter; for eksempel tobakk, alkohol, forurensende motoriserte artikler, forbruks- og pyntegjenstander uten nytteverdi etc.

Dette skatte- og avgiftssystemet tar sikte på å sikre;
• at alle har råd til det de trenger og har nytte av i et verdig liv.
• at enkeltmennesket får økt frihet til å gjøre økonomiske valg og å ta konsekvensen av det.
• at det offentlig sikres inntekter til drifting av vår sosiale velferd.