Innvandring til Norge.

Innvandring til Norge.



Vi har i hovedsak to typer innvandrere til Norge:
1. Arbeidsinnvandrere (AI)
2. Nødhjelpsinnvandrere (NI)

Det er en stor forskjell på måten disse kommer til Norge på:

AI kommer fordi vi ber dem om det. De representerer arbeidskraft som vi har underskudd på og som vi inviterer hit for å bidra til vår velferd og velstand.

NI kommer ubedt med bønn om hjelp i en situasjon der liv og menneskeverd er truet.

Hver av disse innvandrergruppene kan deles inn i to undergrupper:

AI:
a) De stasjonære (SAI); d.v.s. de som flytter til Norge, som kanskje tar med sin familie, og som har til hensikt å etablere et liv i Norge.
b) De mobile (MAI); d.v.s. de som kommer som sesongarbeidere eller periodearbeidere og som opprettholder sin bopel og sin familie i et annet land.

NI:
a) De dokumenterbare (NID); d.v.s. de som klart kan dokumentere et behov for beskyttelse gjennom opphold i Norge.
b) De tvilsomme (NIT); hvilket er de som ikke kan dokumentere et slikt behov.

De forskjellige gruppene innvandrere har helt forskjellige behov og må møtes, behandles og ivaretas på forskjellige måter av vårt land og vårt samfunn.


Grunnforutsetninger for opphold i Norge.

DA mener at visse forutsetninger uttrykkelig skal legges til grunn og ufravikelig aksepteres for alle som ønsker tilhold, opphold eller etablering i Norge.

Disse grunnforutsetningene er:

Norsk lov står over andre nasjonale og religiøse lover og skal etterleves i Norge.

Norske normer og retningslinjer for praktisering av menneskerettigheter, likeverd, kulturell forståelse og samfunnsetikk skal respekteres og etterleves på lik linje med allmuen i det norske samfunn. Det skal legges særlig vekt på forståelse av hvilke roller og rettigheter kvinner, menn og barn har i forhold til hverandre og samfunnet i vårt land. Det skal også tydeliggjøres hvordan begrepet ”ære” skal forstås og etterleves i det norske samfunn.

Alle skal gjennomgå et grunnkurs i norsk med bestått eksamen. Analfabetisme er ingen grunn til ikke å skulle lære norsk, muntlig og skriftlig.

En person som ønsker opphold i Norge må, enten i forkant, eller i løpet av første års opphold i Norge, ha tilegnet seg denne kunnskap og forståelse, samt skriftlig akseptert vilkårene.
For visse grupper (NI) påhviler det den norske forvaltning å legge til rette for slik læring.

Når det gjelder norsk forvaltnings ansvar for mennesker som søker opphold i Norge, skal følgende opparbeides og gjelde:

Alle som har tilfredsstilt forutsetningene ovenfor og som kan dokumentere avtale om fast ansettelse hos arbeidsgiver og fast bopel i Norge, skal innvilges midlertidig opphold i Norge.
Alle som har hatt fast løpende arbeid i Norge i 3 år skal innvilges permanent opphold og gis mulighet til å bringe ektefelle og barn til landet.
Alle som har bodd og arbeidet i Norge i 7 år og som har gjennomført Bergenskurset i norsk skal innvilges norsk statsborgerskap.
Fra den dag en person innvilges opphold i Norge, skal vedkommende ha de samme rettigheter hva angår helse, utdanning og velferd som norske statsborgere.



Behandling av nødhjelpsinnvandrere (NI) til Norge.


NI som ankommer Norge skal interneres i asylmottak og oppholde seg der inntil deres søknad om opphold er behandlet. Asylmottakene skal i prinsippet være lukket og skal være underlagt statlig forvaltning.

Dersom en asylsøker den første uken i mottaket ikke kan dokumentere eller sannsynliggjøre sitt behov for opphold i Norge, skal vedkommende returnere til siste oppholdsland før Norge eller sitt opprinnelsesland dersom det er tjenlig og mulig.

Dersom søkeren kan dokumentere eller sannsynliggjøre sitt behov, skal norsk forvaltning ha behandlet søknad om opphold innen 3 måneder.

Dersom forvaltningen ikke har behandlet søknaden innen 3 mnd., skal asylanten innvilges midlertidig opphold på humanitært grunnlag.

En person som aksepterer rett til midlertidig opphold i Norge forplikter seg til å følge en 7 måneders skole med utdanning innen norsk språk, lov, kultur og historie.

Etter 1 års opphold og fullført skole, skal asylanten bevilges rett til permanent opphold i Norge.


Alle NI som innvilges opphold i Norge, skal tilbys egnet bopel. Dette vil være et kommunalt ansvar. Fordeling av NI mellom kommunene skal avgjøres ut fra asylantens ønske, kommunens behov og ressurser og kommunens størrelse.




Alle norske kommuner (etter kommunesammenslåingen) skal opprette og drive et senter for integrasjon med følgende hovedoppgaver:

Anskaffelse av bolig. Boligkostnader finansieres av kommunen inntil beboer selv kan betjene sine forpliktelser.
Opprettelse av 2 fadderfamilier for hver asylant.
Drifting av kultursenter for integrering og samhandling.
Drift av nødvendig spesialundervisning.
Rådgivning og support i forbindelse med integreringsarbeidet og et møte med arbeidslivet.

Kommunene vil også få et særlig ansvar for å bidra til egnet utdanning fram mot et egnet arbeid i kommunen, dog innenfor de samme rammer som andre innbyggere i kommunen.