Helse og omsorg i Norge

Omlegging av norsk helse- og omsorgssektor.

Helse- og omsorgssektoren i Norge inneholder noen paradokser:

A. Norge er i den absolutte verdenstoppen når det gjelder
• det generelle offentlige helsetilbud til folket
• antall kroner brukt på offentlig helse pr. innbygger
• antall helsefaglig personale (leger etc.) i forhold til folketall
• antall alders- og sykehjemsplasser i forhold til befolkningen
• kvaliteten på de fleste av våre spesialisthelsetjenester.

B. Allikevel opplever vi jevnlig følgende forhold:
• Delvis lange helsekøer i påvente av behandling.
• Delvis overbelegg på sykehus og sykehjem
• Periodisk underbemanning og ubesatte stillinger
• En jevn strøm av klager på det norske helse- og sosialvesen.

Så hvor er feilen her?
Vi har en overflod av alt, men får allikevel inntrykk av mangler på ”det meste”.
Er helse-Norge blitt en dinosaur som ikke lenger evner å bære sin egen vekt i utfordringer?

La oss se på noen faktiske årsaker til dagens situasjon og fremtidsutsiktene med uendret kurs:

1. Vi har en befolkning som faktisk stadig blir friskere, men derfor lever lengre og får anledning til å pådra seg sykdommer og svakheter de tidligere døde i forkant av.
Altså, flere eldre med behov for helsetjenester koster mer.

2. I et land med meget høy og fortsatt økende velstand, øker merkelig nok kravene til enda mer velstand. Det våre forfedre var forsonet med og kunne leve med (eller dø av), mener flere og flere i dag at vi har rett til, ja til og med krav på å bli forskånet for. Vi forventer god helse, gode tenner, godt utseende og fullverdig liv og vi forventer at den offentlige helsesektor skal bistå oss på veien. Dette koster penger.

3. En rivende utvikling innenfor medisinsk forskning har gjort det mulig å helbrede sykdommer, skader og lyter vi før bare kunne drømme om. Tilbudet er altså mye større og bedre enn før. Gjennom det øker etterspørselen etter helsetjenester og derigjennom kostnadene til å effektuere alles behov (og begjær).

4. Vi har et helse og sykehusvesen som gjennom økende krav til dokumentasjoner, økende grad av byråkratisering og sentralisering og manglende kommunikasjon mellom sektorens etater, er blitt svært tungdrevet og overadministrert. Stadige omstillingsprosesser og ”lapping på gammelt gods” er kostnadsdrivende uten at det bidrar til heving av kvalitet og effektivitet i helsevesenet.

5. Norsk helsevesen blir til en viss grad preget av at regjeringsmakt med varierende politiske ideologier skaper vingling og usikkerhet i samhandling mellom offentlig og privat drevet helsevesen. Denne vinglingen er et uvesen som også er kostnadsdrivende.

6. Norske politiske myndigheter har vist manglende evne, vilje og mot til å ta tydelige standpunkter til hva det er rimelig at det offentlige dekker og hva det er rimelig at en borger selv må dekke av helse- og sosialtiltak.
La oss nå summere effekten av de seks ovenfor stående punktene.
Hva ser vi? Jo, et behov for mye penger!
Videre beregner vi en dobling av eldre i løpet av de neste 20 år og i tillegg en ytterligere økning av forventninger til helse og velvære.
Da blir det lett å se stort sort hull med en vannvittig gravitasjonskraft på penger!
Det vil være lett å forstå at selv rike Norge vil måtte mangle penger til å dekke dette ”gildet” slik helsevesenet er organisert og fungerer i dag.


Det norske helsevesen har vært i mer eler mindre konstant omlegging de siste 40 år.
Det har vært et løp som har båret preg av at utvikling og krav til helse og velstand har løpt foran, mens helsevesenet og de politiske varianter av våre myndigheter har løpt etter i forsøk på å rydde opp etter banebrytingen.
Helsevesenet er i ferd med å bli en dinosaur som vakler under vekten av seg selv.


DA vil snu denne prosessen og bygge et helsevesen som kombinerer nærhet og høyt tjenestenivå til brukeren med høyt faglig kvalitetsnivå, effektiv produksjon og tunge forsknings- og uviklingsmiljøer.


Følgende omstrukturering skal gjennomføres:

• Alle regionsykehus skal bli spesialsykehus med høykompetanse innenfor sitt felt.

 Sykehusene skal ha individuelt budsjett- og driftsansvar og skal få klare politiske føringer for hvilke rammer som driften skal underlegges. Disse rammene skal også inneholde klare retningslinjer for hvor grensene for behandling skal gå.
 Der hvor etterbehandling kan foregå på et lokalsykehus, skal dette gjøres ved at staten kjøper denne tjenesten av kommunen.
 Alle regionsykehus skal være underlagt statlig forvaltning.


• Det skal utvikles et helsesenter over samme lest i alle kommuner (etter at sammenslåingsprosessen av kommunene er fullført) og drevet av disse, der følgende funksjoner er samlet på ett sted:

 Lokalsykehus med alle primærfunksjoner.
 Senter for psykiatrisk behandling.
 Helsestasjon med ambulerende kom. helsetjenester.
 Eldresenter med alders- og sykehejem og aldersboliger med service.
 Rehabiliteringsenhet med opptreningssenter.
 Boliger for funksjonshemmede med støttebehov.
 Kommunal etat for administrasjon og samhandling i helsesektoren.

Gjennom ovenfor stående omstrukturering oppnår vi følgende gevinster:

1. Regionsykehusene opparbeider høy kompetanse innenfor sine spesialfelt. Det gjør behandlingen tryggere, mer effektiv og med høyere helbredelsesfrekvens. I tillegg skaper det bedre grunnlag for å danne tunge forskningsmiljøer.
2. Pasientbehandlingen blir mer kostnadseffektiv, både fordi behandlingen blir mer rasjonell og fordi pasienten ikke belegger dyrere sengeplass enn nødvendig lenger enn nødvendig.

3. Pasienten kan få mesteparten av sin behandlings- og rehabiliteringstid i sitt nærmiljø på lokalsykehuset.

Ordningen vil kreve utbygging av et pasienttransportnettverk som må kunne håndtere transport mellom sykehusene på en effektiv måte. Både fly, tog og buss er aktuelle transportmidler.




Omsorgsarbeid.

Vi har i dag en ordning som gir mulighet for omsorgslønn til mennesker som er villige til å pleie pleietrengende slektninger. Dette er en ordning som er utilstrekkelig, ufullstendig og gir dårlige rettigheter for pleieren.
DA vil fjerne ordningen.

I stedet opprettes en kommunal etat for ansettelse av omsorgspersoner som er villige til å bruke hele eller deler av sitt liv i samfunnets tjeneste for sine slektninger.
Ansettelsesforholdet skal defineres med stillingsbrøk og arbeidsoppgaver etter behov og gis de samme rettigheter som enhver ansatt i Norge.
Når omsorgsbehovet opphører, skal omsorgsarbeideren gis rett og støtte til omskolering til annet arbeid dersom det er nødvendig for å kunne komme ut i annet arbeid.



Sykefravær.

Sykefravær er en del av bildet på helsen i vårt land.
Dette bildet kan i noen henseender synes vanskelig å forstå.
Vi får bedre og bedre helse, et stadig bedre helsetilbud og en økt bevissthet på hensyn til arbeidsmiljø og trivsel.
Alt burde ligge til rette for en nedgang i sykefravær i vårt samfunn.
I stedet skjer det motsatte.
Det kan være mange og sammensatte årsaker til dette og det har de senere årene vært lansert en rekke tiltak med målsetting om å få ned sykefraværet.
Felles for tiltakene er at de koster mye for arbeidsgiver og samfunn, de krever mye av arbeidsgiver og samfunn og det har hatt liten eller ingen effekt på fraværsprosenten.

DA mener det er ett tiltak som vil gi en effektiv og gunstig effekt på sykefraværet.
Tiltaket innebærer en 3-deling av ansvar ved sykdom:
1. Den syke tar selv et ansvar ved å dekke lønnskostnad for første sykedag.
2. Arbeidsgiver tar ansvar ved å dekke lønn de 9 neste arbeidsdager.
3. Det offentlige dekker sykelønn videre som før.

De ordninger som ellers eksisterer med aktiv sykemelding, unntak for kronisk syke etc., beholdes som før.