Nødhjelps- og bistandspolitikk.

Norsk nødhjelps- og bistandspolitikk.


Norge har i de siste 40 år smykket seg med å ha vært et fyrtårn innen bistand, nødhjelp og fredsarbeid.
Målt i andel av brutto nasjonalprodukt brukt til slike formål, er vi slett ikke noen verstinger som bistandsyter, men det sier kanskje mest om hvor liten andel av eget overskudd den rike og ”lille” del av verden er villig til å yte overfor den fattige og ”store”.
Det er ikke urimelig å stille spørsmålet om vi med vår rikdom og velstand burde kunne yte mer.

Samtidig er det heller ikke urimelig å spørre om de midler som er fordelt over en mengde prosjekter i et knippe med u-land opp gjennom årene har vært vel anvendte midler.
Det er naturlig å gjøre seg noen tanker:
• I hvilken grad har norsk finansierte prosjekter i u-land vært tuftet på grundig research på behov og målsettinger og i et nært og lyttende samarbeid med lokale / nasjonale resurser?
• I hvilken grad har norske prosjekter i u-land blitt etablert og drevet med bærekraftig utvikling som mål?
• I hvilken grad har det blitt stilt krav til lokal og nasjonal deltakelse og ansvar i prosjekter?
• Hvor flinke har vi vært i kompetansebygging og overføring av kunnskap og teknologi?
• Hvor mye av norske bistandsmidler har havnet i ”lomma på” korrupte ledere og hvilke verktøy eller virkemidler har vi brukt for å forebygge og hindre korrupsjon?
• Hvor mange prosjekter satt i gang av norske bistandsorganisasjoner og regjeringer gjennom 40 år kan i dag ses på som veldrevne nasjonalt styrte virksomheter?

Hvis formålet med bistand er å bidra til at mottakeren etter hvert blir i stand til selv å føre et arbeid eller en virksomhet videre, har Norge kanskje ikke så mye å smykke seg med.


Det er en kjensgjerning at internasjonal bistand ytt til den tredje verden siden siste verdenskrig, i liten grad har bidratt til at u-land har evnet å skape en progresjon mot velstand og demokrati. Det er mange årsaker til dette, men vår andel i det er en delvis feilslått form for bistandspolitikk og bistandsarbeid.

La oss nå først klargjøre forskjellen på nødhjelp og bistand:

• Nødhjelp er akutthjelp ytt til et hvilket som helst land i verden som er kommet i en krisesituasjon utløst av naturkatastrofer eller krig. Nødhjelp dreier seg om hurtig og effektiv tilførsel for å dekke primærbehov som medisinsk behandling, mat og drikke, klær og husly og interimsutstyr til infrastruktur.

• Bistand skal være langsiktig støtte som bidrag til å heve kompetansenivå og leve- og livsstandard til mennesker i utviklingsland og å styrke det fundament som en nasjon bør bygges på.


Det første (nødhjelp) er enkelt i den forstand at det vil være klart definerte behov knyttet til enkeltmennesker som kan tilfredsstilles til en gitt grad gjennom klart definerte mål og bevilgede ressurser.


Det andre (bistand) er langt mer komplisert fordi det ikke bare handler om enkeltmenneske.
Det handler om nasjonsbygging og demokrati. Det handler om kultur og historie. Det handler om folkeslag og religioner. Og det handler om naturressurser og klima.


DA tror ikke at Norge kan bygge demokrati og velstand i andre land. All utvikling i et hvilket som helst land må skje innenfra med landets eget folk og egne ressurser.
Det Norge kan bidra med er å katalysere prosesser og understøtte vekst i demokrati, forvaltning og næring innenfor de kulturelle normer som landet selv velger.

Hva er så god bistand?
Det er å bidra til å styrke et lands
• befolkning gjennom god skolering og utdanning på alle nivåer.
• befolkning gjennom styrket helse- og omsorg.
• rettsapparat og demokratiske spilleregler, men innenfor deres egen kultur.
• mulighet til å bygge næring gjennom etablering av infrastruktur.
• evne til å bygge egen økonomi gjennom utstrakt handel med landet.


DA vil bruke mer penger på nødhjelp og bistand enn det noen regjering i verden har gjort til nå. En målsetting om 5% av brutto nasjonalprodukt er ambisiøst, men det bør vi ha råd til på sikt.

Pengene skal settes av årlig på tre konti:
• En konto for påkommende nødhjelpsbehov.
• En konto for bistand i utlandet.
• En konto for aktiviteter i Norge som kan knyttes til bistand i utlandet.

Det skal utarbeides en nøkkel for fordeling av de samlede midlene på de tre kontiene.
Bevilgninger til nødhjelp eller bistand utover disse fastlagte rammer bortfaller i sin helhet.

DA vil ønske å bruke bistandsmidler mer effektivt, målrettet og produktivt enn det som er gjort til nå.
Vi vil at alle bistandsmidler ytt av norske myndigheter i utlandet skal kanaliseres til ETT land.
Dette landet blir vårt eneste samarbeidsland i bistandssammenheng.

Samarbeidet skal ha en definert varighet, definerte mål, definert ansvarsfordeling og skal kontraktfestes som et gjensidig samarbeidsdokument.
Etter fullført periode og felles evaluering, vurderes videreføring eller avslutning av prosjektet som bistandsprosjekt. Kanskje vil en naturlig forlengelse dreie seg om bilaterale avtaler innenfor handel, næringsvirksomhet, utdanning etc.

DA tror at denne formen for bistand både vil være mer effektiv og skape vesentlig bedre resultater både for det landet vi bistår og på lengre sikt også for Norge.

Vi tror at Norge gjennom denne formen for bistand vil sette en ny standard for hva bistand skal handle om og vil kunne vise til resultater som vil endre hele den globale bistandspolitikken.